Nylig ble det kjent at Byggfakta Group kjøper Prognosesenteret. Dette gjennom oppkjøp av 72,81 prosent av aksjene i det norske selskapet 4CastGroup AS. 4CastGroup er gjennom datterselskapene Prognosesenteret AS i Norge og Prognoscentret AB i Sverige ledende i Norden innen markedsanalyser og prognoser for bygg- og anleggsmarkedet.
– VIL UTFYLLE HVERANDRE
– Byggfakta kan byggenæringen inngående. Denne rendyrkede kompetansen er perfekt match for Prognosesenteret. Selskapene vil ved denne avtalen også kunne utfylle hverandre i tjenestekonsept. Vår tilnærming er Insight / kunnskaps- og analysedelen, mens Byggfakta innhenter unik prosjektinformasjon, og har kontroll på alt som skjer av pågående og planlagte bygg- og anleggsprosjekter, sier Birkeland.
Han understreker at Prognosesenteret gjennom mange år aktivt har brukt Byggfakta-data som input til blant annet å forstå markedet for nybygg.
– Når «byggherre X» starter et byggeprosjekt på et gitt sted, får det selvsagt konsekvenser for byggkategorien i det aktuelle fylket, eller kommunen. Prognosesenteret utarbeider hele spekteret av prognoser og analyser for bygg- og anleggsmarkedet, fra makronivå og ned til «hvor stort blir markedet for vinduer og dører?» Dette på et temmelig finmasket geografisk nivå, sier Birkeland.
– Hvordan jobber dere for å innhente tallgrunnlag og bakgrunnsmateriale for prognosene og analysene dere utfører?
TREFFSIKRE PROGNOSER FOR BRANSJEN
– Prognosesenteret er «storforbrukere» av alt av offentlig statistikk, type Norges Bank- og SSB-data. Dette bruker vi som grunnlag for å omsette offentlig statistikk og data til relevans for eiendoms, -bygg- og anleggssektoren. Det innebærer analyser av kjøpekraft, flyttestrømmer, demografi og byggeaktivitet, for å nevne noe. Vi ønsker kort sagt å ha best mulig datagrunnlag, og konvertere dette til treffsikre prognoser for bransjen. Samtidig er det viktig å ikke gjøre det for komplisert. Å komme til konklusjoner og resultater, samt synliggjøre betydningen for enkeltkunden, på en så lettforståelig måte som mulig, er også en del av jobben. Kunden skal kunne gjøre fornuftige valg, basert på våre analyser og prognoser. Det er svært viktig, understreker Birkeland.
Han mener Prognosesenteret har opparbeidet seg en sterk posisjon innen dette fagfeltet.
– Bygg- og anleggsbransjen er temmelig kompleks og fragmentert. Den består av veldig mange små og mellomstore aktører, som alle har et behov for faglig input til sin virksomhet. Vår rolle som nøytral observatør av dette komplekse markedet, har vi lykkes godt med, mener han.
KOMPLETT, NORDISK SORTIMENT
Byggfakta eier også Forecon, en ledende aktør i Finland innenfor samme bransjenisje som Prognosesenteret. Gjennom oppkjøpet integreres Forecon og Prognosesenterets virksomhet i Norden. Birkeland ser fram til markedsmulighetene og synergiene et slikt utvidet nordisk samarbeid, nå baner vei for.
– Vi jobber i dag tett med våre svenske kolleger i Prognoscentret AB. Både via analyseteam, infrastruktur, datautvikling og kompetanseutveksling. Samarbeidet er svært godt, hvor gode ideer, nye innfallsvinkler eller analysemetoder raskt blir «adoptert» av den andre enheten. Å få med finske Forecon, er avgjort en berikelse for oss. At vi nå kan tilby et komplett, nordisk sortiment av analyse- og prognosetjenester, gir oss utvilsomt flere ben å stå på, sier han videre.
– Hvordan opplever dere markedet for analyse- og prognosetjenester? Har dere reelle konkurrenter?
– Kjernekonseptet til Prognosesenteret er vi temmelig alene om, spesielt i Norge. I Sverige finnes det bransjeforeninger og offentlige organisasjoner som tilbyr en del informasjon og data. Men det rendyrkede prognosekonseptet, rettet mot bygg- og anleggsbransjen, har vi liten konkurranse på per i dag, sier Birkeland.
– Hva er en typisk kunde for Prognosesenteret?
– Det spennende er jo at byggenæringen er den desidert største landbaserte næringen i Norge. Dette er et marked hvor det investeres for cirka 600 milliarder kroner, og hvor kundeporteføljen vår er hele verdikjeden; de som produserer innsatsfaktoren til bygg, entreprenørselskap, utførende ledd, rådgivere, arkitekter, eiendomsutviklere, samt bank- og finansnæring. Vi har også aktører innen stat og kommunesektoren på vår kundeliste. Det er selvsagt ikke enkeltmannsforetak vi snakker om. Bedriftene har gjerne en viss størrelse på omsetningen, før de ser behovet for å ha våre type tjenester med i sine planer og beslutningssystemer, understreker Birkeland.
Han skryter samtidig uhemmet av sine kolleger på kontoret på Skøyen, som teller 27 personer.
– Rent faglig er vi en god miks, også aldersmessig, av samfunnsøkonomer, siviløkonomer, statistikere og «tallknusere» i ulike valører. I tillegg har vi teknologer som bidrar med diverse digitale infrastrukturløsninger. Turnover er svært lav i bedriften, gledelig nok. Prognosesenteret virker å være en arbeidsplass som folk trives godt i, sier han.
Den svenske avdelingen i Stockholm har 15 ansatte, mens de nye kollegene i Forecon teller 9 personer.
– Opplever dere ekstra «trøkk» på analyser og prognoser, nå når usikkerheten synes å bre seg i bygg og anlegg?
– Ikke unormalt mye. Ser man i bakspeilet, fra 90-tallet og frem til i dag, har det jo i prinsippet bare gått jevnt oppover for de fleste deler av byggenæringen. Selvsagt har det vært år med uforutsette hendelser, som har hatt ulik innvirkning også på denne bransjen. Nå ser vi likevel tegn til lys i horisonten. Vi opplever at det vi tilbyr av prognoser og analyser er vel så viktig og relevant å ta del i, når markedet sliter og næringen møter utfordringer. Vårt tjenestetilbud er uansett mindre konjunkturutsatt enn en del andre næringer, sier Birkeland.
– Ingen nasjoner utviser vel like stor grad av optimisme, når det er grunn for det, enn vi nordmenn. Samtidig er vi snare til å svartmale fremtidsutsiktene, når vi ser noen skyer i horisonten, smiler Birkeland.
– Til syvende og sist sitter ingen med fasiten. Heller ikke Prognosesenteret. Vår oppgave er å basere våre prognoser på ting vi kan forutsi. En del ting er gitt, som for eksempel befolkningsendring i alder. Man vet også en del om norsk og internasjonal økonomi, basert på dagens kunnskap. Så inntreffer av og til hendelser det er umulig å ta høyde for. De færreste kunne vel forutsi verken pandemi, krigsutbrudd eller energikrise. Rekkefølgekonsekvensene her har vært temmelig omgripende. Men jeg vil likevel påstå at våre markedsprognoser, over tid, er svært treffsikre, mener Birkeland.
– Hvordan har kjemien vært med Byggfakta, i forhandlingene som ledet til en avtale?
– Både i forkant, gjennom sonderinger, og rundt forhandlingsbordet da avtalen ble sluttført, har dialogen og kjemien med Byggfakta-ledelsen vært utelukkende god. Når vi nå blir en del av Byggfakta-konsernet, vil den nye eierskapsmodellen innebære at vi beholder en viss ansattandel. Byggfakta eier nå 2/3 av Prognosesenteret, mens vår ansattandel utgjør 1/3 i den nye avtalen.
– Rent praktisk vil vi fortsette å ha våre kontorer der vi i dag befinner oss. Det blir et tettere samarbeid, men på ingen måte noen «kannibalisering» innenfor tjenesteområdene. Jeg tror denne avtalen er gull for begge parter. Vi kommer til å utfylle hverandre på en svært god måte. Nå gleder vi oss bare til fortsettelsen, sier Bjørn Birkeland.
ENTUSIASME OG VELVILJE
God dialog og kjemi mellom de to bedriftene, kan også administrerende direktør i Byggfakta Norge, Lars Schön, skrive under på.
– Absolutt. Vi har opplevd stor positivitet, entusiasme og velvilje, i møte med våre nye kolleger i Prognosesenteret. Fra Byggfakta sitt ståsted er vi overbevist om at dette oppkjøpet vil gi begge et løft. Ved å ha Prognosesenteret i vår portefølje, kan vi øke verdien av bygg- og anleggsinformasjonen vi henter inn. Gjennom å bygge ut og foredlevår prosjektkunnskap, i samspill med treffsikre prognoser og analyser, er jeg trygg på at dette vil gi store fortrinn og nye markedsmuligheter for både oss og Prognosesenteret, sier Schön.
Han understreker at Byggfakta lenge har fulgt med på Prognosesenteret, og sett verdien i å kunne fusjonere inn denne type virksomhet i Byggfakta-systemet.
Bildet: Bjørn Birkeland (t.v.) og Lars Schön er begge strålende fornøyde med at Prognosesenteret nå innlemmes i Byggfakta-konsernet. Foto: Privat
ANALYSER OG DETALJKUNNSKAP
– Prognosesenteret har over flere år benyttet seg av vår prosjektinformasjon i sitt analysearbeid. At vi nå er på samme lag, er svært gledelig. Og jeg er enig i Bjørn Birkelands vurdering om å utfylle hverandre. Prognosesenteret er sterke i styrerommene, mens Byggfakta har sin force på arbeidsplassene, med detaljkunnskap om hvor, når og hvilke byggeprosjekter som kommer. Dette gir entreprenører, konsulenter, arkitekter, produsenter og andre bransjeaktører en unik mulighet til leads og forretningsmuligheter, sier Schön.
Han mener den nye eierskapsavtalen kan gi en «samlivsform» mellom de to bedriftene som er svært fruktbar. For begge.
BUSINESS INTELLIGENCE
– Byggfakta håndterer i dag en stor mengde rådata, og hvor vi i beskjeden grad foredler dette. Vi kategoriserer, gjør databasen søkbar, men med Prognosesenteret på lag, tar vi konseptet til et helt nytt nivå. Vi kan få utført relevante analyser og fremtidsprognoser, som vi tidligere verken har hatt kompetanse eller kapasitet til å utføre, sier Schön.
Han ser fram til at Byggfakta nå kan utvikle et fullskalatilbud for «business intelligence» for bygg- og anleggsmarkedet, sammen med Prognosesenteret.
– Prognosesenteret tilbyr jo også en hel del tjenester som er utenfor vår kjernevirksomhet. Dette er for eksempel kundeadferd, kundetilfredshetsmålinger og merkevareanalyser. Det er spennende og nye innfallsvinkler for Byggfakta. Til sammen vil vi kunne øke verdien innen nettopp business intelligence, og bli den ledende leverandøren av disse tjenestene til byggenæringen. I første omgang tror jeg disse synergiene vil ha en stor positiv innvirkning på vårt hjemmemarked. Men ambisjonen er helt klart å lykkes med markedsstrategier som gir innpass også internasjonalt, som for eksempel i UK, sier Schön.
MENNESKER TRUMFER TEKNOLOGI
Han mistenker at mange som ikke kjenner Byggfakta tror bedriften er et rent teknologiselskap.
– Det er i så fall en misoppfattelse. Jo, vi benytter oss av nødvendige dataverktøy for å systematisere prosjektinformasjonen, og for å ha stabile, gode systemer. Men hos oss er det de menneskelige ressursene som er viktigst for bedriften vår. For eksempel gjennomfører våre rapportører, manuelt, daglige intervjuer med relevante deler bygge- og anleggsnæringen for å oppdatere alle byggeprosjekter. Prognosesenteret ønsker heller ikke å kalle seg teknologibedrift. Her nyter bedriften godt av dyktige fagpersoner med analytiske egenskaper, med evne til å fremskaffe treffsikre prognoser. Vi er derfor svært glade for at alle disse gode kreftene og menneskelige ressursene nå forenes under Byggfakta-paraplyen, avslutter Lars Schön.